Vår historie

Historien om «Veien til Betlehem», starter en tung og mørk 3 juledag 2006. Jeg , Pottemaker Jakob, da som Einar, gikk tur på presteneset. Det er et område jeg ofte har brukt som tur og rekreasjonsområde for meg selv, venner og familie. Det var mørkt, været var tungt og grått, og selv var jeg nedstemt og trist. Turen gikk med tunge steg, jeg gikk helt ned til elva og tilbake. Da jeg kom til «stallen», stanset jeg. Kjente på noe som berørte meg sterkt innvendig. Noe skjedde som ikke er så lett å beskrive. Da «så» jeg skuret jeg stod ved forvandle steg til en stall i Betlehem. Jeg så for meg vismenn, engler og hyrder. Jeg så for meg Betlehem og stjerna som lyste.

De vonde følelsene forsvant, og ble byttet med iver og begeistring. Jeg hadde fått en visjon, en visjon jeg er overbevist ble gitt fra Gud. Jeg så for meg at neste Desember skal det her nede på Presteneset foregå et julespill. Her skal historien gjøres levende for de som går vandringen. Jeg så da «Veien til Betlehem»

Jeg gikk lett videre, over Bringsjordneset. Traff da en familie jeg kjente litt. De stod ved hengebrua og matet endene. Begeistret gikk jeg bort til dem å fortalte om tanken og visjonene. De ble muligens noe overrumplet, kjente dem ikke bedre enn at et «Hei» burde holdt. De sa de hadde trua på dette, og ville komme og se.

Dagen etter, gikk jeg på Europris og kjøpte 100 fakler. Det første skritt var tatt. Faklene er i boks, nå har «Veien mot Betlehem» begynt. Faklene stod der i garasjen og minnet meg på visjonen. Jeg fortalte om julespill ideen til mine venner og bekjente. Det var viktig for meg. Skeptikere fantes det, men jeg var sikker, og lot meg ikke i stor grad påvirke av det. «Veien til Betlehem» skulle realiseres, værforbehold ikke tillat.

På et styremøte i « Familiemøte komiteen» ble ideen lansert. Det var i ei kjellerstue på Bringsjord. Alle var positive og ville bli med. Mange av disse har vært med i åresvis i prosjektet, og har nok en spesiell glød for «Veien til Betlehem».

Min gode venn Henning Persson ble fort dratt inn i planene. Han støttet med 100%, og engasjerte seg sterkt med hele sin familie. Henning og jeg ble brødrene Jakob og Johannes, og det «slektskapet» holder ennå. Henning har vært en viktig brikke i spillet, og for pottemakeren en fantastisk bror og medvandrer.

Så har vi fra 2007 vandret og vandret. Aldri har været stoppet oss. Jo, det har vært snø og stiv kuling, det har bøttet ned av vann fra oven. Det har vært «Disney» himmel med måneskinn og stjerneklart. Vi har vandret uansett, med godt mot og med verdens beste budskap. En FRELSER er oss gitt, verden vil aldri mer bli den samme.

Utrolig mange vandringer har det blitt. Ja jeg har sluttet å telle. Men hver eneste runde er på en eller annen måte unik-litt ulik den forrige. Alt foregår » på direkten», vi kan ikke rette på ting, ta bort eller legge til det er spennende, og av og til litt skummelt.

Spillet har utviklet seg enormt fra år til år. Vi har vært bevisst på å strekke oss litt lengre hele tiden, prøve å gi litt mer av oss selv.

Årene har gått fort. Når jeg ser bilder av den enkle Herodes stolen ute på et bart jorde, samt en enkel krakk til engelen Gabriel, ser en at mye har skjedd med årene. Vi har hele tide utviklet spillet, og det er gledelig å tenke på. I fjor innviet vi en ny stall, den hadde sauer og et esel. Den lyste med varme når en ankom Betlehem, og dette var en kjærkommen endring. Ting kan alltid gjøres litt bedre. Det er viktig med glød i så stort prosjekt.

Kulisser har blitt laget, drakter har blitt sydd. Det har vært stablet paller, hogd ved, tent bål og snekret. Alt dette for å komme i mål med vandringene.

Vi står nå foran et nytt spennede år, med nytt mot drar vi til Davids by-Betlehem. I stallen fødes frelseren, du kan bli med å oppleve dette om du vil. Vi er klar for å lede deg dit. Der fødes Jesusbarnet, verdens frelser. Han er min beste venn, han kan også bli din beste venn. Det er en julegave du kan få ta imot, større enn noen annen gave. Han er årsaken til at det feires jul. Å ha Jesus som sin beste venn betyr at du aldri mer går et skritt alene.

Bibeltekstene til spillet, har Elsbeth Sørensen satt inn i historien. Hun har sydd mange av draktene også og har vært en slags «potet», som kan brukes til alt. Utrolig viktig med slike mennesker.

Selve historien om «Veien til Betlehem» og Pottemakeren Jakob og hans Miriam, har jeg selv skapt. Jakob vokste naturlig inn i spillet, og bare ble slik han ble. Det samme gjelder Johannes. Jakob har blitt en del av meg, en god venn som vandrer. Jeg liker når «vi møtes».

VTB har blitt et stort prosjekt. Utrolig mange gir mye av sin tid og sine krefter i spillet. Et inspirert styre, bestående av Inger Lise Frøitland, Sten Ivar Skretting, Mailin Igland, Ingelin Jerstad , Anne Britt Skarpeid, Heidi Åmland, Christina Salvesen og undertegnede jobber sammen for å «Dra i trådene». Det er en inspirerende oppgave.

Velkommen «til Betlehem»

Einar Foss Kvavik, leder og Pottemaker Jakob.